– Språket var vanskelig, men handlingen er ganske lett, sier Maryam.

Jaqueline er enig:

– Hvis du får hjelp av læreren, er det mye lettere å forstå. For eksempel kan noen uttrykk bli oversatt feil hvis vi bruker internett.

Forfatteren Henrik Ibsen er verdenskjent. Det var en fordel for Maryam:

– Jeg fikk litt hjelp på mitt eget språk, persisk. Det finnes en persisk oversettelse.

Foto: Elisabet Engsbråten

Et dukkehjem ble skrevet på 1800-tallet. Det norske språket var ganske annerledes på den tiden.

– Det er ikke viktig å forstå alle ordene. Du må fokusere på konteksten, sier Jaqueline.

– Filmen hjelper også, sier Maryam.

Et dukkehjem handler om en gift dame som heter Nora Helmer. Hun har mange utfordringer i ekteskapet med Torvald Helmer. Som en kvinne på 1800-tallet er hun ikke likestilt med mannen sin. I skuespillet skjer det en del ting som gjør at hun blir mer fortvilet og desperat. Til slutt bestemmer hun seg for å forlate både mannen og barna. Dette var uvanlig og sjokkerende på 1800-tallet.

Rimsha Bano, Sahar Harmoush og Noha Romman går også i norsk/engelsk-klassen. De synes skuespillet tar opp viktige temaer.

– Dette skuespillet setter fokus på kvinners rettigheter, sier Noha. Før var det ikke mulig for kvinner å si hva de mente, og de kunne ikke stemme.

– Mannen hadde mye makt og kontroll både i hjemmet og i samfunnet, sier Rimsha.

Sahar sier at hun likte skuespillet godt:

– Fordi det ga meg et bilde av kvinners situasjon – ikke bare i gamle dager, men også i dag. Vi har de samme problemene i dag i forskjellige kulturer.

Rimsha er enig:

– Nora er ikke bare i Et dukkehjem. Vi finner Nora i mange hus.

Maryam og Jaqueline likte siste akt (siste del) av skuespillet. Jaqueline forklarer:

– Nora håper at mannen hennes skal kjempe for henne, men han skuffer henne. Da blir hun bestemt og sier at de må snakke sammen. Jeg ble imponert fordi hun var kjempetøff. «Nå skal du høre på meg, Torvald!»

Maryam likte slutten godt:

– … da Nora bestemte seg for å forlate alt i livet sitt. Hun gjør det for å finne seg selv og starte et nytt liv. Hun vil ikke være et dyr eller en dukke lenger. Hun vil være et menneske.

– Hun gjør dette selv om hun er redd, sier Jaqueline.

Et dukkehjem tilhører en periode i litteraturhistorien som vi kaller realisme. Da var forfattere opptatt av å sette problemer under debatt. Rimsha, Sahar og Noha synes realismen er spennende.

– Det er som en film, sier Sahar. – Hva skjer i samfunnet? De fant problemer i samfunnet. Men det mangler …

– … gode løsninger! sier de tre damene i kor.

– Å reise bort er ikke en løsning, sier Noha. – Når Nora drar er det fortsatt problemer i huset. Hun fikser sitt eget problem, men hun lagde andre problemer for barna.

– Jeg tror ikke Ibsen så på det som en løsning, sier Sahar.

– Han viser oss problemer. Han gir oss ikke en løsning, sier Rimsha.

På slutten av 1800-tallet ønsket mange forfattere å avsløre det som ikke var bra i samfunnet. Problemene i samfunnet var ikke alltid synlige for alle.

– Ibsen viser oss hva som er bak fasaden hos mennesker, sier Maryam.

Jaqueline har et eksempel:

– Ja, i begynnelsen av skuespillet ser vi mange fine ting. Et fint hus – et dukkehjem!

I Et dukkehjem avslører Ibsen at hjemmet til Nora og Torvald Helmer ikke er så fint bak fasaden. Og i siste akt er det heller ikke et «dukkehjem» lenger. Problemene i hjemmet har blitt avslørt og Noras liv er endret.

– En dukke som ikke har vilje kan bli et menneske, oppsummerer Maryam. 

Tekst av lærer Elisabet Engsbråten ved Oslo VO Rosenhof.