To fredager i mai fikk fire klasser fra avdeling Osterhausgata tilbud om å teste ut et pedagogisk opplegg ved Nasjonalmuseet. Dette opplegget kalles filosofisk samtale med tittelen: Kunst, frihet og demokrati. (ekstern lenke)Både temaene og arbeidsformen passet godt for avgangsklasser ved studieforberedende program fordi opplegget har et passe faglig og språklig nivå. Men opplegget kan tilpasses andre grupper med noen justeringer. 

Foto: Oslo VO Rosenhof, Felles samtaler om «Kunst, frihet og demokrati».  

Oppvarming til diskusjon

Da klassene møtte museumsvertene, samlet de oss først til en oppvarmingsrunde. Deltakerne fikk informasjon om tre viktige regler for å delta: å lytte, ta stilling (velge) og å begrunne. I denne øvelsen skulle velge mellom å kunne fly, å bli usynlig eller å aldri bli syk. Deltakerne delte seg i tre hjørner. Så måtte de begrunne sine valg. Til slutt ble det åpnet for å kunne endre sitt valg. Allerede denne øvelsen skapte muntert engasjement og meningsbrytning.

Foto: Oslo VO Rosenhof,  «Ta stilling» til frihet og begrunn dine meninger. Her legger museumsvert Sindre ut verdiskalaen mens Annas klasse gjør seg klare til å reflektere over hva som er viktig for å ha frihet.  

Så ble klassene delt i to grupper og vandringen til de neste 5 stasjonene i museet kunne starte. Vi var innom ulike perioder og kunstutrykk. Ved de ulike stasjonene fikk gruppen spørsmål og begreper de skulle ta stilling til og diskutere i forhold; «Kunst, frihet og demokrati». Disse begrepene var for eksempel ytringsfrihet eller et spørsmål om kunst kan endre samfunnet. Museumsverten eller andre deltakere bidro med alternative perspektiver eller motargumenter om kunstens rolle i samfunnet. Noen mente for eksempel at kunsten bare kan speile samfunnet, men ikke endre det, mens andre mente kunsten kunne bidra til endring. Med slike innspill ble det diskusjon og gode friksjoner.

Foto: Oslo VO Rosenhof, Verdiskalaen og gule brikker med begreper som viser hvor viktige eller ikke så viktige de er for frihet, etter at deltakerne har vurdert og begrunnet sine valg. I siste del av denne øvelsen fikk deltakerne mulighet til å endre på egne eller andres plassering av begreper på skalaen. Det skapte naturlig nok diskusjon!

Er dette viktig for frihet?

Ved en av stasjonene brukte museumsverten rekvisitter for å aktivisere deltakerne også fysisk. Her ble «Verditråden» lagt på gulvet med en skala fra «viktig» til «ikke så viktig» i hver sin ende. Så fikk deltakerne en brikke hver med et begrep som de skulle vurdere hvor på skalaen de mente det tilhørte i forhold til «frihet», og så forklare hvorfor akkurat der. Begrepene var for eksempel «Lover og regler», «Drømmer», «Religionsfrihet», «Likeverd», «Kle deg som du vil», «Elsk den du vil», «Ytringsfrihet», «Egen kultur». I denne gruppen ble det diskusjon rundt hvor viktig egen kultur og eget språk er i forhold til frihet og demokrati. På en annen stasjon måtte deltakerne forholde seg til påstander ved å svare ja eller nei og argumentere for sine synspunkter: 1. Kultur forandrer samfunnet. 2. Taco eller pizza? Hva er best? Disse påstandene viser at å øve på å argumentere ikke bare må handle om ideologi eller politikk.

Vellykket start

Lærerne som deltok mente øvelsene, var svært gode som forberedelse til fagsamtaler og eksamen i flere fag. Også deltakerne var begeistret. De følte at de kunne bidra med egne livserfaringer og uttrykke sine meninger i et annet format enn klasserommet. Også museumsvertene fikk interessante og utfordrende oppgaver. De fleste av våre deltakere er mennesker som selv har opplevd å bli fratatt sin frihet, tro, kultur, identitet og sitt hjemland. Derfor er temaene så viktige og relevante. Og derfor tror vi dette opplegget var så vellykket.

Foto: Oslo VO Rosenhof, Museumveske med rekvisitter. Nasjonalmuseet

Nye metoder og aktiviteter for alle nivåer

I samarbeid med europeiske partnere deltar lærere fra alle avdelingene ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof fra Norge i Erasmus + prosjekt (SEED), sammen med Belgia, Østerrike og Tyskland. Til sammen skal prosjektet utvikle 30 metoder/aktiviteter. Disse skal hjelpe lærere til å bruke museer som en læringsarena for å utvikle, engasjere og utfordre deltakernes språklige ferdigheter og kulturkunnskap (fra A1 – C2 nivå). Prosjektet er foreløpig i en fase der vi leverer inn utkast til metoder og ideer som så skal evalueres og testes ut. Prosjektet skal ferdigstilles våren 2028. 

Lærerne: 

Avdeling Trondheimsveien: Annette Stølsdokken Østern (prosjektleder) og Ine Nena Eliane Haugen Schick

Avdeling Dynekilgata: Shifa Yasmin Saadeh

Avdeling Osterhaus’gate: Trine Thorbjørnsen