Skolens historie: Avdeling sentrum

Bilde av skolebyggene til avdeling sentrum,Trondheimsveien 2 og Osterhaus' gate 22

Avdeling sentrum

Rosenhof VO har i tillegg til skolen i Dynekilgata hatt avdelinger på Lakkegata, Vahl, Sagene, Holmlia og Bjørndal. Avdelingene på Sagene, Holmlia og Bjørndal ble nedlagt rundt årtusenskiftet, mens avdelingene på Lakkegata og Vahl ble slått sammen i 2008, og hadde lokaler i brakker ved Lakkegata skole frem til 2013, da avdelingen flyttet til nye lokaler i Trondheimsveien.

Quo vadis

Kvinneundervisningen startet i Heimdalsgata i 1977. Året etter flyttet undervisningen til Hersleb skole, og her ble grunnlaget for lavterskeltilbudet for kvinner med liten eller ingen skolebakgrunn lagt. I august 1984 fikk kvinneundervisningen status som en filial under Rosenhof VO. I 1990 flyttet kvinneundervisningen til Lakkegata skole, og ble til Kvinneundervisningen Lakkegata. I 1991 startet "Quo Vadis?" som et prosjekt av fire års varighet finansiert av Sosialdepartementet. Året etter overtok Bydel Grünerløkka arbeidsgiveransvaret, mens Oslo VO Rosenhof fortsatte med ansvaret for norskundervisningen. Mellom 1997 og 2013 vekslet Quo Vadis mellom å være på Møllergata skole, Trondheimsveien 2, Lakkegata, Christian Kroghs gate og Storgata.

Trondheimsveien 2

Rosenhof har hatt undervisning i Trondheimsveien 2 siden august 2013. Trondheimsveien 2 var mellom 1873 og til nedleggelsen i 1981 tilholdssted for Schous' bryggeri. I dag er det i tillegg til Oslo VO Rosenhof, avdeling Trondheimsveien mange forskjellige aktører i kvartalet: Riksscenen, Popsenteret, OMK, dansesenter, KLP VAV, Posten, NAV og flere restauranter

Osterhaus' gate 22

Rosenhof har hatt undervisning i Osterhaus' gate 22 siden august 2013. Fra august 2017 til juni 2019 har det vært grunnskoleopplæring for 16-19-åringer. Fra oktober 2018 har det vært en vgs-klasse for deltagere i introduksjonsprogrammet. 

Christiania borgerskole

Fra 1873 og til skolen ble lagt ned i 1932 var Christiania borgerskole i Osterhaus' gate 22. Christiania borgerskole åpnet i september 1812, og arkivene etter skolen er det eldste bevarte skolearkivet fra Oslo i Byarkivet. Borgerskolen ble opprettet for å høyne kunnskapen blant barn som " var bestemt for det alminnelige borgelige Livs Sysler" og som trengte et godt grunnlag for videre utdannelse.

Skoleprotokollene fra 1820-årene viser at det i hovedsak var barn fra embeds- og borgerstanden som søkte seg til skolen. I protollene fra 1830-tallet er den vanlige eleven sønn av en håndverkssmester, mens det også er flere elever med fedre fra militæret og rettsvesenet. Fra 1850-1893 ser man en større spredning i fedrenes yrker: Fra statsråd og professor til vognmann og møbelhandler. Men yrkene innen handel, sjøfart og håndverk er de dominerende. 

I Aftenposten 1912 omtales ukens store samlede avstraffelse som fant sted lørdag middag mellom klokken 13 og 14 nede i skolens første etasje: "Da, fortælles det, lød der høie skrig, og forbikommende kvinder skyndte sig derfra i rædsel; men kom to af byens gamle borgere forbi det samme, saa nikkede de til hverandre: "Nu var ungdommens opdragelse i de bedste hænder."

Du kan lese mer om Borgerskolen og andre skoler i Oslo, i Tobias, Oslo Byarkivs informasjonsblad. 

Framhaldsskolen for jenter

Fra 1932 til skolen ble lagt ned i 1969 var Framhaldsskolen for jenter i Osterhaus' gate 22. På starten av 1900-tallet var det kun et mindretall av elevene som gikk videre med skolegang etter folkeskolen. I april 1900 åpnet det en fortsettelsesskole for jenter på Grünerløkka skole. Skolen fikk kommunal støtte, men lærerinnene fra Grünerløkka folkeskole underviste gratis på fortsettelsesskolen de første tre årene. Siden lærerinnene og elevene jobbet på dagen, var det undervisning to kvelder i uka i fagene husstell, norsk, regning og bokføring. Kjolesøm, engelsk og samfunnslære kom etterhvert inn som fag.

Fortsettelsesskolen fikk fra 1909 særskilt bevilgning og ble organisert i gutte- og pike-klasser. Guttene fikk kurs i handel og håndverk, mens pikene ble fordelt på tre grupper: husstellgruppa (ettårig), kjolesømgruppa  (ettårig) og forretningsgruppa (toårig) (som fra 1911 ble treårig for elever som ville søke handelsbrev).

Da skolen flyttet til Osterhaus' gate ble det en større andel av dagelever, og fra midten av 30-tallet gikk flertallet av elever på dagtid. I 1929 kom det en ny skoleplan der det første året ble likt for alle elevene. Etter det første året ble elevene delt i fire linjer: handels-, matstell-, motepynt- og forkurslinje for skredderskolen. På handelslinjen ble klassen igjen delt i det tredje året, i kontor-, butikk- og stenografi-linje. I tillegg var det forskjellige kurs for hospitanter - i engelsk, matstell, kjolesøm, motepynt, stenografi, maskinskriving og fortsettelseskurs for skredderskolen. 

Under krigen ble det et dramatisk fall i aftenskolen, en tendens som fortsatte etter krigen. i 1947 skiftet skolen navn til Oslo framhaldsskole ut i fra ny lov om framhaldsskoler. I 1969 ble skolen nedlagt sammen med de andre framhaldsskolene, fordi Oslo innførte obligatorisk ni-årig skole, og ungdomsskoler ble opprettet. 

Du kan lese mer om Framhaldsskolen for jenter i Tobias, Oslo Byarkivs informasjonsblad

Elvebakken videregående skole

I 1969 tok Oslo yrkesskole (som i 1976 skiftet navn til Elvebakken videregående skole) over lokalene. Elvebakken vgs var i Osterhaus' gate til 2005, da de flyttet til større lokaler. 

Oslo VO Rosenhof

Rosenhof har vært i lokalene i Osterhaus' gate siden august 2013.