En flerkulturell julefeiring
Julegaver, julenek, julebrød, juleøl, julekrybbe, julesanger og juletre. Julefeiring slik vi kjenner den i Norge i dag, er full av tradisjoner. Noen er gamle, andre ganske nye. Noen er religiøse, noen kulturelle. Noen bygger på gammelnorske skikker, mens noen kommer fra andre land. Felles for dem alle sammen er at de legger grunnlag for de moderne, norske tradisjonene som setter oss i julestemning hvert år. Men når begynte man egentlig å feire jul?
I antikkens Roma for mer enn 2000 år siden, altså før Jesus ble født, feiret folk Saturnalia den 17. desember hvert år. Dette var en fruktbarhetsfestival til ære for guden Saturn, og blant ritualene var leker, sang og rollespill der slaver og herrer kledde seg ut og byttet roller. En av de viktigste tradisjonene under denne feiringen var at folk ga hverandre gaver.
Denne festen ble en forløper til den kristne julefeiringen som ble innført da kristendommen ble statsreligion i Romerriket på 300-tallet. Det ble bestemt at kristmesse («Christmas» på engelsk) skulle feires 25. desember som var vintersolverv i den romerske kalenderen. Valget av dag var symbolsk viktig. På denne måten ble fødselsdagen til Jesus lagt til årets korteste og mørkeste dag, den samme dagen som solen snur og lyset kommer tilbake. Julehymner og sang var helt fra starten en viktig del av feiringen.
Kristendommen ble innført i Norge i vikingtiden. Og fra 1000-tallet feiret folk kristen jul i store deler av landet. Men hvorfor kaller vi det jul og ikke kristmesse? Ordet «jul» peker tilbake på det norrøne jól som betyr «fest», eller jólablót som betyr «offerfest». Dette var en hedensk midtvinterfeiring. Høydepunktet var et stort festmåltid der folk samlet seg, slaktet dyr, skålte i øl og ofret til de norrøne gudene. Andre tradisjoner som forbindes med jólablót ølbrygging, julenek og julebrød. Dette er skikker som har overlevd til vår tid.
Senere har vi overtatt juletradisjoner fra mange land og kulturer: juletre fra Tyskland, julestrømpe fra Mellom-Europa, julekrybbe fra Italia, pepperkaker fra Armenia og fiken og dadler fra Midtøsten for å nevne noen. Slik er den norsk julefeiring er et lappeteppe av ulike kulturer og tradisjoner som stadig er i endring og får ny mening for nye generasjoner.
Biblioteket ønsker dere alle en riktig god jul med den gamle julehymnen «Puer natus in Betlehem», en sang som har blitt sunget i julen i over 700 år. Hos oss er den mest kjent under sin norske tittel «Et barn er født i Betlehem»:
Ordforklaringer
*fruktbarhet = evne til å bære frukt. For eksempel vil en fruktbar åker produsere store mengder med mat og fruktbare dyr (og mennesker) får mange barn.
*ritualer = religiøse handlinger
*ritualer = religiøse handlinger
*hymne = en takkesang (lovsang) til gud
*Romerriket = et stort rike med Roma som hovedstad som styrte over store deler av Europa (fra Storbritannia i vest til Tyrkia i øst og Nord-Afrika i sør) i over 600 år fra ca. 200 før Kristus til ca. 400 etter Kristus.
*symbolsk = noe som representerer eller står for noe annet. I dette tilfellet blir Jesus et symbol på solen og lyset.
*norrøn = noe som tilhører språket og kulturen i Norge i vikingtiden og middelalderen
*offerfest = en religiøs fest hvor man gir gaver til en gud
*hedensk = førkristen, noe som kommer fra tiden før kristendommen kom til Norge
*ølbrygging = å lage øl
*julenek = en bunt med kornaks (strå) som henges ut foran huset som mat til småfugler
Foto: Julekrybbe/Nasjonalbiblioteket
Kilder
Jul (2020). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/jul (ekstern lenke)
Kristiansen, Roald (2013). Hvor kristen er egentlig jula? Labyrint nr. 3, 44–47.
Skoie, Mathilde (7. desember 2020). Julespesial: Saturnalia. Hentet fra https://www.hf.uio.no/personer/adm/fak/ledelse/mathilds/mathildes-antikkblogg/julespesial-saturnalia.html (ekstern lenke)
Julenissens dag
Hvis man sier ordet «julenisse» til folk i dag, vil de fleste tenke på en storvokst, rødkledt mann, litt opp i årene, med langt, hvitt skjegg og dyp stemme. En eventyrfigur som smiler til oss fra medier og julepynt hver desember og minner oss på at det er på tide å planlegge årets julegaver. Å gi hverandre gaver har blitt en viktig del av vår julefeiring. Men hvor kommer egentlig denne skikken fra? Og hvorfor har gaveutdeling blitt julenissens oppgave?
For å finne svar på det, må vi reise 1700 år bakover i tid. På 300-tallet levde det en biskop i byen Myra (som nå heter Demre) i dagens Tyrkia. Han het Nikolaus. Det fins mange legender om Nikolaus. Han skal ha vært en svært gavmild mann som hjalp mennesker, og særlig barn, som var i nød. Noen kilder forteller at han pleide kle seg ut før han delte ut gaver til barna slik at ingen skulle kjenne igjen hans røde kappe og bispelue.
Etter at han var død, ble kisten hans flyttet til Bari i Italia der han fremdeles ligger begravd. Nikolaus ble valgt til helgen av den katolske kirken. Slik fikk han navnet han er mest kjent under i dag, Sankt Nikolaus, eller på engelsk, Santa Claus. Han er barnas beskytter og på hans dødsdag, 6. desember, feires han av folk over hele verden.
Sankt Nikolaus er altså den egentlige julenissen. Men hva med den norske nissen? Ifølge norsk folketro bodde det fjøsnisser, små vesener som snek seg rundt og hjalp til eller lagde rampestreker, på gårdene. Det var viktig å stå på god fot med fjøsnissene, derfor satte folk ut mat, ofte grøt, og drikke til ham. Da legendene om Sankt Nikolaus ble kjent i Norge på 1500-tallet, ble han blandet sammen med fjøsnissen. Det vises i ordet «nisse» som kommer fra navnet Nils, som er den norske formen for navnet Nikolaus. Slik fikk vi en norsk nisse som både deler ut gaver og spiser grøt på låven.
Foto: Jenny Nystrøm/Nasjonalbiblioteket
Kilder
Grønli, Kristin S. (2002). Italienerne kidnappet julenissen. Hentet fra: https://forskning.no/jul/italienere-kidnappet-julenissen/1081521 (ekstern lenke)
Julenissen (2020). Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/julenissen (ekstern lenke)
Nikolaus den hellige (2020). Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/Nikolaus_den_hellige (ekstern lenke)
Dagens tekst er en kjent julesang som synges i alle norske barnehager og skoler i adventstiden:
På låven sitter nissen
Melodi: trad. Tekst: Margrethe Munthe
På låven sitter nissen med sin julegrøt,
så god og søt,
så god og søt.
Han nikker, og han spiser,
og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring står alle de små rotter,
og de skotter,
og de skotter.
De vil så gjerne ha litt julegodter,
og de danser, danser rundt i ring.
Men nissefar han truer med sin store skje
Nei, bare se,
og kom avsted.
For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,
og ingen, ingen vil jeg dele med.
Men rottene de hopper, og de danser,
og de svinser, og de svanser.
De klorer etter grøten og de stanser,
og de står om nissen tett i ring.
Men nissen, ja han er en liten hissigpropp,
og med sin kropp,
han gjør et hopp.
Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
Når katten kommer, skal det nok bli stopp.
Da springer alle rottene så bange,
å, så bange, å, så bange,
og de vender seg og danser noen ganger,
og på en-to-tre så er de vekk.
Vi tenner våre lykter
Dagens tekst er en kjent og kjær sang fra Barne-TV-serien «Jul i skomakergata» fra 1979 som har blitt sendt flere ganger på NRK. Den handler om en perfekt vinterdag med barnelek og lys i mørket. Hvis dere ønsker å lytte til sangen eller synge med, finner dere den her.
Vi tenner våre lykter
Tekst og melodi: Bjørn Rønningen
Sneen dalte lett og fin,
Og strøk blidt mot ruten min
I morgens da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på,
Hastet veldig med å gå,
Snart var det tusen barnespor her ute!
Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
Og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner,
For da lyser de til kvelden si’r god natt.
Først så trakk vi kjelken opp,
På en diger bakketopp,
Så suste vi avsted langt ut på jordet.
Og så bar det opp igjen,
Snart var vi på topp igjen
Så lo vi mens vi akte små og store.
Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
Og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner,
For da lyser de til kvelden si’r god natt.
Vi har bygget oss ett slott,
Som vi syns ble stort og flott,
Med prinser og en snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel,
Vi må hjem nå er det kveld,
Vi ser på himmelen at det lir og lakker.
Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
Og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner,
For da lyser de til kvelden si’r god natt.