Besøk
De tidligere elevene fortalte om hvordan det var å gå på skolen her på 50-tallet, og de fikk en presentasjon av skolens nåværende tilbud og omvisning av skolen.
I omvisningen fikk de blant annet se sitt tidligere klasserom som fremdeles brukes til undervisning, og snakke med deltakerne i klassen:
Skolehverdag på 50-tallet
De tidligere elevene fortalte om hvordan det var på skolen da de gikk her. Skolen var da en folkeskole, en barne- og ungdomsskole, for elevene som bodde i området rundt skolen. De startet på skolen det året de fylte 7 år, og gikk ut i 1954 da de ble 14 år. Rosenhof skole var da en av Norges største skoler med cirka 1000 elever.
Kjønnsdelt skolehverdag
På 50-tallet var det rene gutte- og jenteklasser på Rosenhof. Skolegården var delt i to med en jente- og en gutte-side, der jentene kunne gå over mens guttene ikke fikk lov. Overlæreren sto i skolegården og passet på at guttene ikke krysset over til jentesiden. Jentene hadde ikke sløyd-undervisning, mens guttene hadde både papp- og tresløyd. Guttene lærte søm og håndarbeid som jentene. Guttene hadde også noe mer fysikk og realfag. Gutter som ikke kunne oppføre seg pent i klassen, fikk som straff å bli satt inn i en jenteklasse. Da måtte de sitte helt foran så alle jentene kunne se på dem. Guttene forteller at det var veldig flaut å motta denne typen straff.
Overlærer Frieda Dalen
Skolen hadde en kvinnelig overlærer og inspektør. Frieda Dalen var overlærer på Rosenhof fra 1946 til 1965. I et intervju forteller hun at skolen har 1050 barn fordelt på 89 klasser. Lærerpersonalet talte 40 personer, i tillegg var det ansatt bespisningspersonale, tilsynslærerine, kontorsøster, sykesøster og tannlege. Frieda Dalen forteller i intervjuet at Rosenhof da var den eneste skolen i Norge hvor barna fikk gymnastikkundervisning fra de startet i 1. klasse, og at skolen hadde en såkalt baby-gymnastiksal der apparatene passet til 6-8-åringers størrelse og behov. Hun forteller også at skolen hadde en venneforening av interesserte foreldre, Rosenhof skoles venner, som donerte ting som talerstol og piano til skolen.
Skole seks dager i uken med frokost hver dag
Elevene gikk på skole mandag-lørdag, kun søndager var det fri. Hver morgen var det frokost kl. 08.00 på "Etern" som lå i første etasje. Da fikk de servert blant annet seige knekkebrød med nypesyltetøy, tran og melk. Den såkalte Oslofrokosten var et tilbud på skolene fra 1929-30 til 1963. Hver morgen startet undervisningen med sang, stort sett en salme.
Elevene fortalte at det de synes er den største forskjellen fra deres skolegang og den skolegangen deres barnebarn opplever i dag, er at det var mer disiplin og respekt for læreren den gangen de gikk på skolen. En annen stor forskjell er at det på 50-tallet ikke fantes noe som het dysleksi eller dyskalkuli, så det var veldig vanskelig for de som ikke fikk til lesing og skriving. Det var såkalte særklasser på skolen, men for de som hadde større lærevansker var tilbudet å begynne på det de kalte "Dusten" i Sars gate. "Dusten" var Sarsgaten skole for ånds- og kroppsvake elever, som var en avdelig under Carl Thorvald Lippestads skole på Bolteløkka, Ullevålsveien skole. Skolebygget til "Dusten" er i dag en del av Lakkegata skole.
Elevene forteller at de blant annet hadde fagene skolekjøkken, sløyd (bare for gutter), søm, håndarbeid, fysikk, realfag, skjønnskrift, kristendom, sangundervisning, og engelsk (fra 4. klasse).
Kamprop og skolesang
Skolen hadde en eget kamprop som lød: "Heia Rosen! Heia Hof! Heia hele Rosenhof!" og en skolesang med følgende tekst: "For Rosenhof er vår skole så kjær. Den beste i vår by, Den gjør oss veldig kry."
Lek i skolegården og i bygårdene
Elevene fortalte at det var veldig trangt i skolegården når alle barna var ute og lekte samtidig, men at det var mye forskjellig lek og aktivitet. Det var en idrettsbane der barnehagen ligger i dag. I sommerhalvåret løp de 60 meter og 100 meter løp der, og om vinteren ble det lagt is så de kunne gå på skøyter. På fritiden spilte guttene ishockey på Dælenenga. Jenter og gutter lekte sammen, også etter skolen. Leken var lite organisert, og veldig variert. De lekte blant annet sangleker og cowboy og indianer. I tillegg lekte de "krig" mellom forskjellige bygårder. Elevene forteller at de som bodde i Bjørn Stallares vei lekte "krig" mot de som bodde i Schouterrassen. I tillegg var det "krig" mellom de som bodde i Aker kommune og de som bodde i Oslo. Bygården som vant sang "Seieren er vår", en sang elevene husket fra fredsdagen i mai 1945. Rosenhof var i Oslo, men Aker lå tett på frem til Aker kommune ble innlemmet i Oslo i 1948. Elevene husker at de tenkte på de som bodde i Aker som "rampegutter".
Guttemusikken
Rosenhof hadde musikkorps for gutter. Det var opptaksprøve til guttemusikken, og man fikk ikke være med hvis man hadde blitt tatt i å gjøre rampestreker på skolen. Korpset ble stiftet i 1926, og hadde uniformer med hvite skjorter, hvite bukser og svarte vester. Elevene fortalte at uniformene egnet seg mye bedre på varme dager enn ulluniformene som Peik, skolekorpset til Majorstuen skole, brukte. Korpset spilte på 17. mai og hele skolen gikk i tog fra Rosenhof og ned til byen. Korpset spilte også for Sjømannsforbundet på 1. mai, og gikk med dem til Youngstorget.
Okkupasjon og fred
Elevene som besøkte oss er født i 1940, og kan huske både den tyske okkupasjonen og fredsdagen i 1945. Rosenhof var rekvirert og ble brukt som kaserne og hovedkvarter for de tyske SS-styrkene i Norge under krigen. Elevene kan huske at de tyske soldatene på Rosenhof oppførte seg pent mot befolkningen i området. Elevene husker at flyalarmen gikk til stadighet og at de måtte søke dekning i bomberom i kjellerne. Da freden kom, sto det svartemarja utenfor skoleporten som hentet de arresterte tyske soldatene og NS-folkene. De husker også at vognmannens datter på 18-19 år ble skamklipt fordi hun hadde omgås tyske soldater under krigen. Elevene forteller at det ble sunget "Seieren er vår", og at folk kastet blendingsgardinene ut av vinduet.
Et annerledes Oslo
Elevene forteller at de fleste bodde på 2 rom og kjøkken, noen var heldige og hadde 3 rom. Men alle hadde bad. Boligstandarden på Rosenhof var mye bedre enn den var andre steder i Oslo på den tiden, der mange fremdeles hadde utedo. Det var få biler og lite trafikk. Lenger nord enn Rosenhof var det fremdeles jordbruk. Trikken snudde på Sinsen, og kjørte ned igjen til byen.
Flyfoto fra 1954 som viser Sinsen, Rosenhoff, Rodeløkka, Hasle og Carl Berners plass. Fotograf: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel. Oslo byarkiv/A20027/Ua/0018/053
Les mer om Rosenhofs historie her: Dynekilgata 10 og avdeling sentrum.